Hallo,
Jeg har behov for litt kontakt med andre som er operert for otosklerose. Jeg har i flere år vært plaget med dårlig hørsel og fikk for ca. 1 år tilbake diagnosen dobbelsidig otosklerose. 2. september i år ble jeg operert ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Selve operasjonen skal ha gått som planlagt iflg. kirurg. Etter operasjon har jeg vært veldig svimmel. På operasjonsdagen og dagen derpå ble jeg kvalm og kastet opp bare jeg rørte på meg. Da jeg fikk inntrykk av at svimmelheten ikke ville gi seg uten at jeg utfordret den, har jeg presset meg til å bevege meg i dagene etter operasjonen. Jeg har også valgt og ikke ta medisiner mot svimmelhet da jeg ble fortalt at disse medisinene ville utsette prosessen. Når jeg skriver dette er det blitt mandag og jeg er fremdeles svimmel, men jeg føler det går riktig vei. Nå kan jeg bevege meg rundt i huset uten å støtte meg til veggene. Har også vært ute en liten tur i dag, men det var ikke enkelt å gå tur. Ble veldig svimmel og sliten av det.
I natt fikk jeg ikke sove pga. en utrolig plagsom susing i øret. Ikke surkling som det står beskrevet som i skriv fra sykehuset, men susing. Nå går det bedre, men det kommer tilbake hvis jeg legger meg.
Jeg har også en del smerter i øret og det kommer en del blod enda. Smertene er ikke verre enn at jeg kan leve med dem uten smertestillende.
Jeg skal til kontroll 14. september, men inntil da lurer jeg på andres erfaringer med denne operasjonen.
Legger til at jeg har snakket med legen i dag og at ingenting av det jeg har beskrevet er unormalt.
Hva er otosklerose?
Gørild
mandag 6. september 2010
lørdag 20. februar 2010
Samfunnsoppdraget
En effektiv offentlig sektor av Rune J. Sørensen,
Sammendrag kap. 2 Samfunnsoppdraget
Nattvekterstaten
Det 19. århundre er kalt nattvekterstatens glansperiode. Statens virksomhet var avgrenset til visse kollektive oppgaver som lov, rett og forsvar. Iflg. Hobbes (Leviathan 1651) ble nattvekterstaten løsningen på den kollektive katastrofen som var tilstanden før staten ble etablert. Nattvekterstaten løste grunnleggende kollektive goder som staten også har i dag.
Velferdsstaten
Velferdsstaten er en videreutvikling av nattvekterstaten der staten også tilbyr sosiale forsikringer og finansierer helse- og utdanningsgoder. Det 20. århundre var velferdsstatens gullalder. Høy økonomisk vekst og gunstig demografi la grunnlaget for etablering av sosialforsikring og offentlig finansierte velferdsgoder. I dag stilles det spørsmål om velferdsstaten er bærekraftig pga:
• Økonomiske innvandrere
• Den gode sosiale forsikringen gjør det ikke lønnsomt å arbeid for folk med lav inntekt
• Holdningsendringer rundt ytelse og nytelse
Den globale staten
Det 21. århundre kan bli den globale statens århundre. Mesteparten av statens samfunnsoppdrag har fått en internasjonal dimensjon, eks. skatte-, handel-, sikkerhets- og miljøpolitikk.
Det kollektive handlingsproblemet
Offentlig sektor produserer både individuelle og kollektive goder i samfunnet.
Eksempel på forskjellige typer goder:
1. Individuelle goder: Klær, mat, penger på konto.
2. Tollgoder: Vannforsyning, kloakk, renovasjon, havner, elektrisitetsnett. Mulig med eksklusjon fordi de er finansiert ved brukerbetaling.
3. Fellesressurser: Allemannsretten.
4. Kollektive goder: Lov, rett, forsvar, natur, vern mot smittsomme sykdommer.
Det er spesielt goder under nr. 3 og 4 som må ivaretas av staten. Goder under pkt. 1 og 2 blir ofte produsert av det private. Goder kan på forskjellig måte være regulert, produsert eller finansiert av offentlig sektor.
To dimensjoner ved goder:
• Rivaliseringsgrad er hvorvidt en persons forbruk av en gode reduserer andre personers forbruksmuligheter av det samme godet.
• Ekskluderbarhet er i hvilken grad det er mulig å utelukke noen fra å forbruke et gode.
Det kollektive handlingsproblemet er det viktigste argumentet for statlig forvaltning og intervensjon. Dvs. at den enkeltes investering i en kollektiv gode kan være vanskelig å få til pga. at andre ikke bidrar (gratispassasjerer).
Allmenningens allmenninteresse:
http://www.sivil.no/magma/1999/01/055cappelen.html
Sammendrag kap. 2 Samfunnsoppdraget
Nattvekterstaten
Det 19. århundre er kalt nattvekterstatens glansperiode. Statens virksomhet var avgrenset til visse kollektive oppgaver som lov, rett og forsvar. Iflg. Hobbes (Leviathan 1651) ble nattvekterstaten løsningen på den kollektive katastrofen som var tilstanden før staten ble etablert. Nattvekterstaten løste grunnleggende kollektive goder som staten også har i dag.
Velferdsstaten
Velferdsstaten er en videreutvikling av nattvekterstaten der staten også tilbyr sosiale forsikringer og finansierer helse- og utdanningsgoder. Det 20. århundre var velferdsstatens gullalder. Høy økonomisk vekst og gunstig demografi la grunnlaget for etablering av sosialforsikring og offentlig finansierte velferdsgoder. I dag stilles det spørsmål om velferdsstaten er bærekraftig pga:
• Økonomiske innvandrere
• Den gode sosiale forsikringen gjør det ikke lønnsomt å arbeid for folk med lav inntekt
• Holdningsendringer rundt ytelse og nytelse
Den globale staten
Det 21. århundre kan bli den globale statens århundre. Mesteparten av statens samfunnsoppdrag har fått en internasjonal dimensjon, eks. skatte-, handel-, sikkerhets- og miljøpolitikk.
Det kollektive handlingsproblemet
Offentlig sektor produserer både individuelle og kollektive goder i samfunnet.
Eksempel på forskjellige typer goder:
1. Individuelle goder: Klær, mat, penger på konto.
2. Tollgoder: Vannforsyning, kloakk, renovasjon, havner, elektrisitetsnett. Mulig med eksklusjon fordi de er finansiert ved brukerbetaling.
3. Fellesressurser: Allemannsretten.
4. Kollektive goder: Lov, rett, forsvar, natur, vern mot smittsomme sykdommer.
Det er spesielt goder under nr. 3 og 4 som må ivaretas av staten. Goder under pkt. 1 og 2 blir ofte produsert av det private. Goder kan på forskjellig måte være regulert, produsert eller finansiert av offentlig sektor.
To dimensjoner ved goder:
• Rivaliseringsgrad er hvorvidt en persons forbruk av en gode reduserer andre personers forbruksmuligheter av det samme godet.
• Ekskluderbarhet er i hvilken grad det er mulig å utelukke noen fra å forbruke et gode.
Det kollektive handlingsproblemet er det viktigste argumentet for statlig forvaltning og intervensjon. Dvs. at den enkeltes investering i en kollektiv gode kan være vanskelig å få til pga. at andre ikke bidrar (gratispassasjerer).
Allmenningens allmenninteresse:
http://www.sivil.no/magma/1999/01/055cappelen.html
mandag 15. februar 2010
Kan gode råd bli dyre?
Jeg leser i Teknisk ukeblad 11. feb. at fornyingsminister Rigmor Aasrud har kalt inn til dugnad for å få tips om hvordan offentlig sektor kan fornyes ved hjelp av IKT. Spørsmålet hun stiller er: -Hvor i offentlig sektor er det størst gevinster å hente ved å sette igang IT-prosjekter? Målet er å få stat og kommune til å ta et såkalt "digitalt førstevalg".
Dugnadsgruppen består av representanter fra forskjellige IT-selskaper i privat næringsliv og de har kommet med tips som:
Dugnadsgruppen består av representanter fra forskjellige IT-selskaper i privat næringsliv og de har kommet med tips som:
- en nasjonalt IT-sjef (Capgemini)
- selvbetjent forvaltning (Software Innovation)
- mobile løsninger (Netcom)
- rive ned sperrene mellom offentlig etater (Accenture)
Når jeg leser rådene som er gjengitt fra de forskjellige IT-lederne er det ikke vanskelig å skjønne hvor de kommer fra i privat næringsliv. Et betimelig spørsmål er derfor; -Kan gode råd til Aasrud bli dyre for offentlig sektor?
http://www.tu.no/it/article236776.eceonsdag 3. februar 2010
Min refleksjon om eGovernment
NTNU videre, MBA, eGovertment januar 2010:
1. setning i Heeks bok "Most e-government project fail" var også 1. setning i vårt studie eGovernment. Har vi hørt det før?
Professor Arne Krokan fortsetter; Det handler om det kompliserte samspillet mellom teknolog, organisasjon og samfunnet. Har offentlig sektor klart å tilpasse seg her?
Budskap fra Esben Frøyland var klart; Alle er i stand til og bør gjøre en samfunnsøknomisk analyse før offentlige prosjekter igangsettes, men gjør det som regel ikke.
Beskjeden fra Jens Nørve i DIFI var krystall; Skal vi få en god offentlig sektor kan ikke alle gjøre alt!
Dette er de tingene jeg har reflektert over etter 1. samling i Oslo. Jeg jobber pr. dags dato i SSØ og har tidligere jobbet mange år i privat næringsliv. På bakgrunn av mine erfaringer, er jeg ikke helt sikker på at forholdene er så veldig ulik i offentlig sektor og privat næringsliv i det norske arbeidslivet. Det er bare det at norsk offentlighet gjør at absolutt alle mislykkede offentlige prosjekter blir mediasaker. Mislykkede prosjekter i privat næringsliv er det få som hører om. Er vi derfor sikker på at det ikke er hele det norske arbeidslivet som sliter med ineffektivitet? Jeg bare spør!
Ellers leste jeg anmeldelsen av boken til BI professor Sørensen "En effektiv offentlig sektor...." og kom på en morsom bok jeg har lest når jeg leste denne setningen:
"Psykologene kan fortelle at vi mennesker har en iboende tendens til å forklare suksess ved egen innsats og smarthet (”self-serving bias”). Dårlige resultater forklarer vi ved uheldige omstendigheter. Styringsproblemet er at vi er for lite villige til å erkjenne svake resultater."
Den morsomme boken jeg sikter til er skrevet av Kyrre Andreassen og heter Svendsens Catering og handler om selvinnsikt, eller rettere sagt mangel på sådan. Litt anderledes, men det er en bok jeg har reflektert mye over.
Skal vi endre offentlig sektor eller hele det norske arbeidslivet er det vel vår selvinnsikt vi først må gjøre noe med. At det er typisk norsk å være god er vel ikke like gyldig lenger. Vi har hatt det så godt i mange år at vi har blitt selvopptatte og late.
Gørild BJ
1. setning i Heeks bok "Most e-government project fail" var også 1. setning i vårt studie eGovernment. Har vi hørt det før?
Professor Arne Krokan fortsetter; Det handler om det kompliserte samspillet mellom teknolog, organisasjon og samfunnet. Har offentlig sektor klart å tilpasse seg her?
Budskap fra Esben Frøyland var klart; Alle er i stand til og bør gjøre en samfunnsøknomisk analyse før offentlige prosjekter igangsettes, men gjør det som regel ikke.
Beskjeden fra Jens Nørve i DIFI var krystall; Skal vi få en god offentlig sektor kan ikke alle gjøre alt!
Dette er de tingene jeg har reflektert over etter 1. samling i Oslo. Jeg jobber pr. dags dato i SSØ og har tidligere jobbet mange år i privat næringsliv. På bakgrunn av mine erfaringer, er jeg ikke helt sikker på at forholdene er så veldig ulik i offentlig sektor og privat næringsliv i det norske arbeidslivet. Det er bare det at norsk offentlighet gjør at absolutt alle mislykkede offentlige prosjekter blir mediasaker. Mislykkede prosjekter i privat næringsliv er det få som hører om. Er vi derfor sikker på at det ikke er hele det norske arbeidslivet som sliter med ineffektivitet? Jeg bare spør!
Ellers leste jeg anmeldelsen av boken til BI professor Sørensen "En effektiv offentlig sektor...." og kom på en morsom bok jeg har lest når jeg leste denne setningen:
"Psykologene kan fortelle at vi mennesker har en iboende tendens til å forklare suksess ved egen innsats og smarthet (”self-serving bias”). Dårlige resultater forklarer vi ved uheldige omstendigheter. Styringsproblemet er at vi er for lite villige til å erkjenne svake resultater."
Den morsomme boken jeg sikter til er skrevet av Kyrre Andreassen og heter Svendsens Catering og handler om selvinnsikt, eller rettere sagt mangel på sådan. Litt anderledes, men det er en bok jeg har reflektert mye over.
Skal vi endre offentlig sektor eller hele det norske arbeidslivet er det vel vår selvinnsikt vi først må gjøre noe med. At det er typisk norsk å være god er vel ikke like gyldig lenger. Vi har hatt det så godt i mange år at vi har blitt selvopptatte og late.
Gørild BJ
tirsdag 20. oktober 2009
Offentlig informasjon på nettet
Jeg leser på Adresseavisen at regjeringen har hatt som mål at alle innbyggere skal ha tilgang til offentlig informasjon og tjenester via nettet innen 2010. Da skal vi alle sammen kunne bruke nettet og teknologien og være skikkelige eborgere.
Og hva skjer når vi i økende grad deler kunnskap gjennom bruk av internett og sosiale medier? Internett endres til et sosialt nettverk preget av åpenhet, medvirkning og samarbeid. Vi blir alle både produsenter og konsumenter, og det oppstår stadig nye tjenester der deltakerne deler kunnskap og innsikt.
Det er jo fine mål, men hvordan er dette mulig innen 2010? Flertallet av de eldste er ikke nettbruker og våre nye landsmenn snakker mange forskjellige språk. Hvem skal stå for opplæring og videre gi disse tilgang og mulighet til å bruke nettet? Hva bør en så kunne som eborgere? Dette handler jo både hvordan en finner, vurderer og bruker informasjon på nettet.
Jeg tror ikke målet til regjeringen er mulig på kort sikt. Vi vil i mange år framover ha et samfunn med informasjon og samarbeid via mange kanaler. Dette fordi staten er helt nødt til å ta hensyn til alle innbyggerne i Norge.
Og hva skjer når vi i økende grad deler kunnskap gjennom bruk av internett og sosiale medier? Internett endres til et sosialt nettverk preget av åpenhet, medvirkning og samarbeid. Vi blir alle både produsenter og konsumenter, og det oppstår stadig nye tjenester der deltakerne deler kunnskap og innsikt.
Det er jo fine mål, men hvordan er dette mulig innen 2010? Flertallet av de eldste er ikke nettbruker og våre nye landsmenn snakker mange forskjellige språk. Hvem skal stå for opplæring og videre gi disse tilgang og mulighet til å bruke nettet? Hva bør en så kunne som eborgere? Dette handler jo både hvordan en finner, vurderer og bruker informasjon på nettet.
Jeg tror ikke målet til regjeringen er mulig på kort sikt. Vi vil i mange år framover ha et samfunn med informasjon og samarbeid via mange kanaler. Dette fordi staten er helt nødt til å ta hensyn til alle innbyggerne i Norge.
søndag 11. oktober 2009
Fisking på nettet
Leser på Computerworld 06.10.09 at tusenvis av LIVE-kontoer er stjålet. Det dreier seg om at brukernavn og passord er blitt lagt ut på internett av folk som har drevet med Phishing. Det er ivertfall det Microsoft sier, de benekter at det er snakk om hacking. Om dette hadde vært hacking kunne brukerne lagt skylden på Microsoft, men hvis det er phishing har brukerne vært uforsiktig selv i sin nettbruk. Sannsynligvis er det de med lavest digital kompetanse som har blitt rammet. En av kommentarene på en plass kalt Freakforum etter denne phishingepisoden var "Du er trygg med mindre du er en idiot". Jeg er ikke så sikker på at de som ble lurt her er idioter da nettet og nettsamfunnene har svært mange forskjellige brukere. Den digitale utviklingen er det mange som ønsker å ta del i og sikkerheten går ikke like raskt som resten av utviklingen. Det kan virke som om det er mulighetene som viktigst!
Og mulighetene på nettet styres av samfunnsutviklingen. En interessant artikkel i pensum heter "Mobile medier og individualisering". Artikkelen handler om hvordan samfunnet har blitt individualisert. Det er få som blir født i dag, bortsett fra de i kongefamilien, som vet hva de skal bruke livet til. Den tidligere tilhørigheten og normene som styrte våre valg i livet er blitt mer og mer usynlig. Vi har derfor behov for å finne ut hvem vi er og fortelle dette til andre for å få en plass i samfunnet. Vi vil være synlige på jobben, på skolen, i media og på nettet. Hvorfor det? Når individet blir samfunnets viktigste grunnenhet må individet vises. Dette gjør vi gjennom å fortelle historier, vår egen historie til alle som vil høre på. Med internett har det åpnet seg en enorm mulighet for den enkelte å fortelle sin historie. Bruk av nettet er derfor blitt en viktig del av menneskets liv.
Mitt håp er at det ikke tar helt av slik at vi ikke lenger har noe privatliv. At din egen identitet etter hvert eies, distribueres, brukes og selges til hvem som helst.
Når det er sagt - jeg er en fersking på nettet - og å blogge er gøy.
Og mulighetene på nettet styres av samfunnsutviklingen. En interessant artikkel i pensum heter "Mobile medier og individualisering". Artikkelen handler om hvordan samfunnet har blitt individualisert. Det er få som blir født i dag, bortsett fra de i kongefamilien, som vet hva de skal bruke livet til. Den tidligere tilhørigheten og normene som styrte våre valg i livet er blitt mer og mer usynlig. Vi har derfor behov for å finne ut hvem vi er og fortelle dette til andre for å få en plass i samfunnet. Vi vil være synlige på jobben, på skolen, i media og på nettet. Hvorfor det? Når individet blir samfunnets viktigste grunnenhet må individet vises. Dette gjør vi gjennom å fortelle historier, vår egen historie til alle som vil høre på. Med internett har det åpnet seg en enorm mulighet for den enkelte å fortelle sin historie. Bruk av nettet er derfor blitt en viktig del av menneskets liv.
Mitt håp er at det ikke tar helt av slik at vi ikke lenger har noe privatliv. At din egen identitet etter hvert eies, distribueres, brukes og selges til hvem som helst.
Når det er sagt - jeg er en fersking på nettet - og å blogge er gøy.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
