Samfunnsoppdraget

En effektiv offentlig sektor av Rune J. Sørensen,
Sammendrag kap. 2 Samfunnsoppdraget

Nattvekterstaten
Det 19. århundre er kalt nattvekterstatens glansperiode. Statens virksomhet var avgrenset til visse kollektive oppgaver som lov, rett og forsvar. Iflg. Hobbes (Leviathan 1651) ble nattvekterstaten løsningen på den kollektive katastrofen som var tilstanden før staten ble etablert. Nattvekterstaten løste grunnleggende kollektive goder som staten også har i dag.

Velferdsstaten
Velferdsstaten er en videreutvikling av nattvekterstaten der staten også tilbyr sosiale forsikringer og finansierer helse- og utdanningsgoder. Det 20. århundre var velferdsstatens gullalder. Høy økonomisk vekst og gunstig demografi la grunnlaget for etablering av sosialforsikring og offentlig finansierte velferdsgoder. I dag stilles det spørsmål om velferdsstaten er bærekraftig pga:
• Økonomiske innvandrere
• Den gode sosiale forsikringen gjør det ikke lønnsomt å arbeid for folk med lav inntekt
• Holdningsendringer rundt ytelse og nytelse

Den globale staten
Det 21. århundre kan bli den globale statens århundre. Mesteparten av statens samfunnsoppdrag har fått en internasjonal dimensjon, eks. skatte-, handel-, sikkerhets- og miljøpolitikk.

Det kollektive handlingsproblemet
Offentlig sektor produserer både individuelle og kollektive goder i samfunnet.

Eksempel på forskjellige typer goder:

1. Individuelle goder: Klær, mat, penger på konto.
2. Tollgoder: Vannforsyning, kloakk, renovasjon, havner, elektrisitetsnett. Mulig med eksklusjon fordi de er finansiert ved brukerbetaling.
3. Fellesressurser: Allemannsretten.
4. Kollektive goder: Lov, rett, forsvar, natur, vern mot smittsomme sykdommer.

Det er spesielt goder under nr. 3 og 4 som må ivaretas av staten. Goder under pkt. 1 og 2 blir ofte produsert av det private. Goder kan på forskjellig måte være regulert, produsert eller finansiert av offentlig sektor.

To dimensjoner ved goder:
• Rivaliseringsgrad er hvorvidt en persons forbruk av en gode reduserer andre personers forbruksmuligheter av det samme godet.
• Ekskluderbarhet er i hvilken grad det er mulig å utelukke noen fra å forbruke et gode.

Det kollektive handlingsproblemet er det viktigste argumentet for statlig forvaltning og intervensjon. Dvs. at den enkeltes investering i en kollektiv gode kan være vanskelig å få til pga. at andre ikke bidrar (gratispassasjerer).

Allmenningens allmenninteresse:

http://www.sivil.no/magma/1999/01/055cappelen.html