NTNU videre, MBA, eGovertment januar 2010:
1. setning i Heeks bok "Most e-government project fail" var også 1. setning i vårt studie eGovernment. Har vi hørt det før?
Professor Arne Krokan fortsetter; Det handler om det kompliserte samspillet mellom teknolog, organisasjon og samfunnet. Har offentlig sektor klart å tilpasse seg her?
Budskap fra Esben Frøyland var klart; Alle er i stand til og bør gjøre en samfunnsøknomisk analyse før offentlige prosjekter igangsettes, men gjør det som regel ikke.
Beskjeden fra Jens Nørve i DIFI var krystall; Skal vi få en god offentlig sektor kan ikke alle gjøre alt!
Dette er de tingene jeg har reflektert over etter 1. samling i Oslo. Jeg jobber pr. dags dato i SSØ og har tidligere jobbet mange år i privat næringsliv. På bakgrunn av mine erfaringer, er jeg ikke helt sikker på at forholdene er så veldig ulik i offentlig sektor og privat næringsliv i det norske arbeidslivet. Det er bare det at norsk offentlighet gjør at absolutt alle mislykkede offentlige prosjekter blir mediasaker. Mislykkede prosjekter i privat næringsliv er det få som hører om. Er vi derfor sikker på at det ikke er hele det norske arbeidslivet som sliter med ineffektivitet? Jeg bare spør!
Ellers leste jeg anmeldelsen av boken til BI professor Sørensen "En effektiv offentlig sektor...." og kom på en morsom bok jeg har lest når jeg leste denne setningen:
"Psykologene kan fortelle at vi mennesker har en iboende tendens til å forklare suksess ved egen innsats og smarthet (”self-serving bias”). Dårlige resultater forklarer vi ved uheldige omstendigheter. Styringsproblemet er at vi er for lite villige til å erkjenne svake resultater."
Den morsomme boken jeg sikter til er skrevet av Kyrre Andreassen og heter Svendsens Catering og handler om selvinnsikt, eller rettere sagt mangel på sådan. Litt anderledes, men det er en bok jeg har reflektert mye over.
Skal vi endre offentlig sektor eller hele det norske arbeidslivet er det vel vår selvinnsikt vi først må gjøre noe med. At det er typisk norsk å være god er vel ikke like gyldig lenger. Vi har hatt det så godt i mange år at vi har blitt selvopptatte og late.
Gørild BJ
onsdag 3. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg synes du har fått med deg mange interessante aspekter i dette blogg-innlegget Gørild. Du strekker deg fra det overordnede problemet med mangel på sammfunnsøkonomiske vurderinger og helt ned på individnivå hvor du oppfordrer til selvransakelse og for å få en bedre selvinnsikt. Flott med så stort spenn!
SvarSlettDine refleksjoner rundt forskjellene mellom privat og offentlig sektor støtter jeg. Vi ser ofte gjennom prosjekter vi gjennomfører i samhandling med private aktører at de ofte sliter like mye - kanskje mer - med mangelfulle rutiner og for dårlig utnyttelse av potensialet som ligger i bruk egen bruk av IKT som det vi gjør i offentlig sektor. Kanskje burde også private virksomheter åpen seg litt mer opp og tørre å blottlegge egne feil? Det er faktisk ikke rent få skattekroner som forsvinner inn i private foretak år om annet!
Det er kanksje en litt drøy generalisering når du sier at "vi har blitt selvopptatte og late"? Det er mange som er under hardt press i også dagens arbeidsliv, og som yter langt ut over det man kan forlange. Men poenget ditt er jeg enig i - den luksusen vi vasser i til daglig har en tendens til å gjøre oss veldig selvopptatte og til dels overfladiske.
Da kan det jo være greit å ha med seg Arnulf Øverland's hustavle i bakhodet:
"Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede:
det at du gleder en annen - det er den eneste glede".