En effektiv offentlig sektor av Rune J. Sørensen,
Sammendrag kap. 2 Samfunnsoppdraget
Nattvekterstaten
Det 19. århundre er kalt nattvekterstatens glansperiode. Statens virksomhet var avgrenset til visse kollektive oppgaver som lov, rett og forsvar. Iflg. Hobbes (Leviathan 1651) ble nattvekterstaten løsningen på den kollektive katastrofen som var tilstanden før staten ble etablert. Nattvekterstaten løste grunnleggende kollektive goder som staten også har i dag.
Velferdsstaten
Velferdsstaten er en videreutvikling av nattvekterstaten der staten også tilbyr sosiale forsikringer og finansierer helse- og utdanningsgoder. Det 20. århundre var velferdsstatens gullalder. Høy økonomisk vekst og gunstig demografi la grunnlaget for etablering av sosialforsikring og offentlig finansierte velferdsgoder. I dag stilles det spørsmål om velferdsstaten er bærekraftig pga:
• Økonomiske innvandrere
• Den gode sosiale forsikringen gjør det ikke lønnsomt å arbeid for folk med lav inntekt
• Holdningsendringer rundt ytelse og nytelse
Den globale staten
Det 21. århundre kan bli den globale statens århundre. Mesteparten av statens samfunnsoppdrag har fått en internasjonal dimensjon, eks. skatte-, handel-, sikkerhets- og miljøpolitikk.
Det kollektive handlingsproblemet
Offentlig sektor produserer både individuelle og kollektive goder i samfunnet.
Eksempel på forskjellige typer goder:
1. Individuelle goder: Klær, mat, penger på konto.
2. Tollgoder: Vannforsyning, kloakk, renovasjon, havner, elektrisitetsnett. Mulig med eksklusjon fordi de er finansiert ved brukerbetaling.
3. Fellesressurser: Allemannsretten.
4. Kollektive goder: Lov, rett, forsvar, natur, vern mot smittsomme sykdommer.
Det er spesielt goder under nr. 3 og 4 som må ivaretas av staten. Goder under pkt. 1 og 2 blir ofte produsert av det private. Goder kan på forskjellig måte være regulert, produsert eller finansiert av offentlig sektor.
To dimensjoner ved goder:
• Rivaliseringsgrad er hvorvidt en persons forbruk av en gode reduserer andre personers forbruksmuligheter av det samme godet.
• Ekskluderbarhet er i hvilken grad det er mulig å utelukke noen fra å forbruke et gode.
Det kollektive handlingsproblemet er det viktigste argumentet for statlig forvaltning og intervensjon. Dvs. at den enkeltes investering i en kollektiv gode kan være vanskelig å få til pga. at andre ikke bidrar (gratispassasjerer).
Allmenningens allmenninteresse:
http://www.sivil.no/magma/1999/01/055cappelen.html
lørdag 20. februar 2010
mandag 15. februar 2010
Kan gode råd bli dyre?
Jeg leser i Teknisk ukeblad 11. feb. at fornyingsminister Rigmor Aasrud har kalt inn til dugnad for å få tips om hvordan offentlig sektor kan fornyes ved hjelp av IKT. Spørsmålet hun stiller er: -Hvor i offentlig sektor er det størst gevinster å hente ved å sette igang IT-prosjekter? Målet er å få stat og kommune til å ta et såkalt "digitalt førstevalg".
Dugnadsgruppen består av representanter fra forskjellige IT-selskaper i privat næringsliv og de har kommet med tips som:
Dugnadsgruppen består av representanter fra forskjellige IT-selskaper i privat næringsliv og de har kommet med tips som:
- en nasjonalt IT-sjef (Capgemini)
- selvbetjent forvaltning (Software Innovation)
- mobile løsninger (Netcom)
- rive ned sperrene mellom offentlig etater (Accenture)
Når jeg leser rådene som er gjengitt fra de forskjellige IT-lederne er det ikke vanskelig å skjønne hvor de kommer fra i privat næringsliv. Et betimelig spørsmål er derfor; -Kan gode råd til Aasrud bli dyre for offentlig sektor?
http://www.tu.no/it/article236776.eceonsdag 3. februar 2010
Min refleksjon om eGovernment
NTNU videre, MBA, eGovertment januar 2010:
1. setning i Heeks bok "Most e-government project fail" var også 1. setning i vårt studie eGovernment. Har vi hørt det før?
Professor Arne Krokan fortsetter; Det handler om det kompliserte samspillet mellom teknolog, organisasjon og samfunnet. Har offentlig sektor klart å tilpasse seg her?
Budskap fra Esben Frøyland var klart; Alle er i stand til og bør gjøre en samfunnsøknomisk analyse før offentlige prosjekter igangsettes, men gjør det som regel ikke.
Beskjeden fra Jens Nørve i DIFI var krystall; Skal vi få en god offentlig sektor kan ikke alle gjøre alt!
Dette er de tingene jeg har reflektert over etter 1. samling i Oslo. Jeg jobber pr. dags dato i SSØ og har tidligere jobbet mange år i privat næringsliv. På bakgrunn av mine erfaringer, er jeg ikke helt sikker på at forholdene er så veldig ulik i offentlig sektor og privat næringsliv i det norske arbeidslivet. Det er bare det at norsk offentlighet gjør at absolutt alle mislykkede offentlige prosjekter blir mediasaker. Mislykkede prosjekter i privat næringsliv er det få som hører om. Er vi derfor sikker på at det ikke er hele det norske arbeidslivet som sliter med ineffektivitet? Jeg bare spør!
Ellers leste jeg anmeldelsen av boken til BI professor Sørensen "En effektiv offentlig sektor...." og kom på en morsom bok jeg har lest når jeg leste denne setningen:
"Psykologene kan fortelle at vi mennesker har en iboende tendens til å forklare suksess ved egen innsats og smarthet (”self-serving bias”). Dårlige resultater forklarer vi ved uheldige omstendigheter. Styringsproblemet er at vi er for lite villige til å erkjenne svake resultater."
Den morsomme boken jeg sikter til er skrevet av Kyrre Andreassen og heter Svendsens Catering og handler om selvinnsikt, eller rettere sagt mangel på sådan. Litt anderledes, men det er en bok jeg har reflektert mye over.
Skal vi endre offentlig sektor eller hele det norske arbeidslivet er det vel vår selvinnsikt vi først må gjøre noe med. At det er typisk norsk å være god er vel ikke like gyldig lenger. Vi har hatt det så godt i mange år at vi har blitt selvopptatte og late.
Gørild BJ
1. setning i Heeks bok "Most e-government project fail" var også 1. setning i vårt studie eGovernment. Har vi hørt det før?
Professor Arne Krokan fortsetter; Det handler om det kompliserte samspillet mellom teknolog, organisasjon og samfunnet. Har offentlig sektor klart å tilpasse seg her?
Budskap fra Esben Frøyland var klart; Alle er i stand til og bør gjøre en samfunnsøknomisk analyse før offentlige prosjekter igangsettes, men gjør det som regel ikke.
Beskjeden fra Jens Nørve i DIFI var krystall; Skal vi få en god offentlig sektor kan ikke alle gjøre alt!
Dette er de tingene jeg har reflektert over etter 1. samling i Oslo. Jeg jobber pr. dags dato i SSØ og har tidligere jobbet mange år i privat næringsliv. På bakgrunn av mine erfaringer, er jeg ikke helt sikker på at forholdene er så veldig ulik i offentlig sektor og privat næringsliv i det norske arbeidslivet. Det er bare det at norsk offentlighet gjør at absolutt alle mislykkede offentlige prosjekter blir mediasaker. Mislykkede prosjekter i privat næringsliv er det få som hører om. Er vi derfor sikker på at det ikke er hele det norske arbeidslivet som sliter med ineffektivitet? Jeg bare spør!
Ellers leste jeg anmeldelsen av boken til BI professor Sørensen "En effektiv offentlig sektor...." og kom på en morsom bok jeg har lest når jeg leste denne setningen:
"Psykologene kan fortelle at vi mennesker har en iboende tendens til å forklare suksess ved egen innsats og smarthet (”self-serving bias”). Dårlige resultater forklarer vi ved uheldige omstendigheter. Styringsproblemet er at vi er for lite villige til å erkjenne svake resultater."
Den morsomme boken jeg sikter til er skrevet av Kyrre Andreassen og heter Svendsens Catering og handler om selvinnsikt, eller rettere sagt mangel på sådan. Litt anderledes, men det er en bok jeg har reflektert mye over.
Skal vi endre offentlig sektor eller hele det norske arbeidslivet er det vel vår selvinnsikt vi først må gjøre noe med. At det er typisk norsk å være god er vel ikke like gyldig lenger. Vi har hatt det så godt i mange år at vi har blitt selvopptatte og late.
Gørild BJ
Abonner på:
Innlegg (Atom)
